þriðjudagur, febrúar 15, 2005

Jæja staddur her i Danmørku i ferd daudans med vinnunni. Erum buin ad labba um alla Køben og Malmø. Vakna kl. 9 alla daga og sitja sidan a fristundaheimili og hlusta a folk tala a donsku eda sænsku. Ekki ad tad se tad versta. Eg er med tremur konum og tvær eru olettar. Vid erum oll saman i einu herbergi og tad er eins og tad er. Hey lets face the facts. Konur tala mikid og mitt hlutverk i tessari ferd er ad tegja og halda a hlutum. Mer lidur svolitid eins og osynilega manninum. Eg veit ekki hversu oft i tessari ferd eg hef sagt e-d sem hefur algjørlega verid ignorad. Allt latid eins og vind um eyrun tjota. Sidan er stundum hent i mann virdingarvotti og madur bedin um ad gera e-d. Dæmi: Stelpur: "Oli, fardu og tjekkadu hvenær lestin kemur" Eg labba og tjekka a tvi og se ad hun kemur 16:07 a spori 5. Sidan løbbum vid upp a spor 5 og bidum. Ta byrja tær ad skoda skiltin. Stelpur: "Heyrdu stelpur, herna stendur ad hun komi 16:22 a spori 4". Èg: "Nei, eg var ad tjekka a tvi, tad stod 16:07". Sidan lidur drykkl0ng stund og tær byrja aftur. Stelpur: "sjadu herna adeins" segir onnur vid hina. Stelpur: "Eg held ad hun komi 16:15 a spori 20, eg er eiginlega alveg viss um tad". A theim timapunkti er eg hættur ad nenna ad standa i tessu og taga bara og horfi sigurviss a lestina koma kl 16:07 a spori 5.

2 Comments:

Anonymous Nafnlaus said...

"can't live with'em, can't shoot'em"

-nafnleyndar óskað

11:01 e.h.  
Anonymous Nafnlaus said...

Hang in there hun ;)
Valrus

1:24 e.h.  

Skrifa ummæli

<< Home